Ny rapport om etisk informasjonsplikt kan slå ned som en bombe

Har du hørt om Etikkinformasjonsutvalget? Om arbeidet deres med å vurdere innføring av en lovpålagt informasjonsplikt knyttet til samfunnsansvar og oppfølging av leverandørkjeder? Eller rapporten de skal overlevere regjeringen 1. desember? Ikke det? Du er ikke alene. Men dette viktige arbeidet kan få store konsekvenser for veldig mange virksomheter.

I fjor opprettet Regjeringen et utvalg for å utrede en lov om etikkinformasjon. Ekspertgruppen, som har fått navnet Etikkinformasjonsutvalget, skal vurdere om det skal pålegges en informasjonsplikt knyttet til samfunnsansvar og oppfølging av leverandørkjeder. Bakgrunnen for oppnevnelsen er to anmodningsvedtak i Stortinget, hvor regjeringen bes utrede en lov om etikkinformasjon. Utvalget skal levere sin rapport til Barne- og familiedepartementet senest 1. desember 2019.

Delrapport: «hensiktsmessig å innføre en lovpålagt informasjonsplikt»

Men allerede nå er det indikasjoner på hvilke anbefalinger rapporten vil inneholde. For i en delrapport fra juni i år skrives det blant annet følgende: «Utvalget har kartlagt internasjonale utviklingstrekk, norsk rett, samt praksis og utvikling i næringslivet med hensyn til samfunnsansvar, og har kommet frem til at det er hensiktsmessig å innføre en lovpålagt informasjonsplikt. En informasjonsplikt vil kunne bidra til mer åpenhet og innsyn i globale verdikjeder som på sikt kan bidra til bedre vern av grunnleggende rettigheter og arbeidsvilkår i leverandørkjeden.»

Smak litt på den formuleringen. Slik jeg ser det rommer dette egentlig langt mer enn bare en informasjonsplikt. For hvis informasjonen ut skal være mer enn tomme ord må norske virksomheter også gjøre omfattende undersøkelser på bakrommet og videre inn i verdikjedene de er en del av. Det må være substans i det som kommuniseres ut. Et slikt arbeid kan vise seg tidkrevende og vil i tillegg kreve ny kunnskap og kompetanse om bærekraft og samfunnsansvar som mange ikke har i dag.

Grønnvasking vs. grønt skifte

Det er mange som prøver å profilere seg som flaggbærere for det grønne skiftet. Realiteten er at mange av dem driver grønnvasking og markedsføring uten særlig substans. Miljøstiftelsen Zero har laget en fin oversikt over forskjellen mellom grønnvasking og et reelt grønt skifte. Oversikten viser tydelig hva som må til for å spille på det grønne laget.

I 2018 kom innføringen av ny personvernforordning (GDPR). Det er en viktig ordning for å sikre personvernet, men dette skapte og skaper fremdeles hodebry for mange virksomheter fordi kompetansen ikke er på plass. En eventuell innføring av informasjonsplikt om etiske spørsmål kan skape en lignende effekt. Det må flere virksomheter ta innover seg. For det grønne skiftet er nå også på vei inn i styrerommene. Det blir veldig spennende å se hvor høyt utvalget sikter.