8-16 er passé

04.08.2020

Det er søndag. Klokken er 22:13. Jeg er på hytta. Og jeg står oppført med ferie i kalenderen. Likevel har jeg akkurat lagt bak meg en tretimers arbeidsøkt. Det har jeg gjort fordi det passer meg, mitt konsentrasjonsnivå og min familiesituasjon. Digitale verktøy gjør det mulig. Tillit fra ledelsen gjør meg motivert. Summen av denne fleksibiliteten gjør meg sterkere enn noen gang.

I likhet med mange andre har jeg jobbet hjemmefra siden 12. mars. Hjemmekontor har blitt den nye normalen. Vi har tilpasset oss raskt. Neste steg i utviklingen kan bli kombinasjonen av valgfritt arbeidssted og fleksibel arbeidstid.


Gode digitale løsninger gjør oss uavhengig av tid og sted

Tidligere i sommer proklamerte Sigve Brekke at Telenors ansatte ikke lenger trenger å møte fysisk på jobb. De kan bestemme arbeidssted selv. Ikke bare under pandemien, men i all fremtid. Flere andre virksomheter vurderer det samme. For et par dager siden meddelte FHI at hjemmekontorordningen trolig vil fortsette ut året, for de som har muligheten. Kanskje lenger. Og ifølge en undersøkelse World Economic Forum har gjort på bakgrunn av koronasituasjonen, ønsker 98 prosent å kunne velge om de vil ha hjemmekontor resten av karrieren. Summen av disse føringene, erfaringene og mulighetene gjør at vi ser konturene av et nytt arbeidsmønster. Det kan få store ringvirkninger, også etter at koronaviruset har sluppet sitt jerngrep.

For hvorfor skal vi dra fysisk på jobb hver eneste ukedag hvis vi egentlig ikke trenger det? Tiden vi sparer på reisevei kan vi heller bruke til å være sammen med våre nærmeste. Klimagassene som aldri slippes ut vil gi bedre luftkvalitet. Behovet for å fortette bebyggelsen i bynære strøk vil reduseres når arbeidsplassene ikke lenger er lokalisert i byene. Nye arbeidsvaner vil påvirke alt fra familiesituasjon, klimagassutslipp, rushtrafikk og bosettingsmønster. I tillegg vil det gi føringer for utvikling av digitale verktøy, samarbeidsformer, fjernledelse og sikkert en hel rekke andre områder.

Dette er ikke svart/hvitt. Som mye annet i livet handler det om balansegang. For ingen maskin kan erstatte et ekte møte mellom mennesker. Vi kan ikke sende en klem gjennom Teams. Og vi får ikke samme gruppedynamikk i et digitalt møte som vi gjør når vi er i samme rom. Jeg tror på en arbeidsuke bestående av både tradisjonell arbeidsplass og hjemmekontor, delt opp slik det passer oss best. Det krever tillit, disiplin og selvledelse, men vil gi oss en bedre balanse i hverdagen.


En sosial konstruksjon på vei ut?

I fjor tok jeg en masterclass om nudging i København. Ett av temaene handlet om når vi mennesker biologisk sett er mest produktive og hva som skal til for å oppnå full konsentrasjon omkring en problemstilling. Svaret jeg fikk rimer dårlig med hvordan vi i Norden tradisjonelt har lagt opp arbeidstiden. 8-16 er en sosial konstruksjon som skal få mest mulig ut av hverdagen. Ideen er god, men passer det våre biologiske innstillinger best? Svaret er nei. Forskning viser at vi oppnår høyest konsentrasjon og er mest produktive på morgenen og om kvelden. Midt på dagen er fokuset lavere, og kl. 14.45, lærte jeg, er vi aller minst produktive i løpet av dagen. Kjenner du deg igjen?

I tillegg trenger vi opp mot 15 minutter for å komme inn i dyp konsentrasjon. Den samme forskningen viser at en typisk kontorarbeider blir forstyrret i gjennomsnitt hvert 12. minutt. Det betyr at det kan være mange arbeidsdager der vi aldri noen gang kommer inn i den dype konsentrasjonen som ofte kreves av utfordrende arbeidsoppgaver. Foreleseren sammenlignet disse forstyrrelsene med å skulle ha en øl innabords til enhver tid. Om det er en god sammenligning vet jeg ikke, men det fikk meg til å tenke over hvor og når jeg arbeider best.

For oss med et kreativt yrke ligger svaret neppe i en låst ramme. En tidligere kollega sa en gang at de beste ideene ofte dukker opp på bussen, i baren eller på badet. Jeg tror hun har rett. Kreativ problemløsing krever tid og rom for å reflektere. Gode ideer kommer når vi minst aner det, men sjeldent rundt et møtebord. Dermed er det få gode grunner igjen til et absolutt fast arbeidsmønster. Det tror jeg over tid vil resultere i en mer flytende arbeidsdag for mange.


Friheten til å kunne velge

Vi lever i en tid der arbeid og fritid flyter inn i hverandre. Det er ofte fullt program fra morgen til kveld. Av og til krever det at vi gjør private ærender på dagtid og arbeidsoppgaver på kveldstid eller i helga. De siste årene har jeg jobbet 8-12 timer hver dag. Minst. Jeg tror det er ganske vanlig. Legg til den tiden vi tenker på jobb, så blir regnestykket større enn jeg liker å innrømme. Siden smittevernsreglene ble innført har jeg ikke vært på kontoret. Og jeg har ikke nødvendigvis jobbet mellom 8 og 16 hver eneste dag. Men jeg har utført like mange oppgaver som tidligere, med samme kvalitet.

Koronapandemien har satt fart på den digitale transformasjonen av samfunnet. Bruk av videomøter og digitale plattformer har skutt i været på rekordtid. Stadig flere åpner øynene for mulighetene som ligger i digital teknologi. Likevel trenger vi det sosiale fellesskapet på arbeidsplassen. Mennesket er et flokkdyr, og venner og kolleger er viktig for vår mentale helse. Men det er ikke gitt at et fast arbeidssted og en fast arbeidstid er det beste for alle. Da trenger vi ledere som styrer på leveranser fremfor detaljer. Fleksibiliteten til å velge er å sette brukeren i sentrum. Hvordan ville du hatt det hvis du kunne velge?